Beregning av nettleie

Hovedprinsipper for beregning av nettleie i Trøgstad Elverk AS sitt konsesjonsområde.

Nettleie og inntektsramme

Norges Vassdrags- og Energidirektorat tildeler hvert nettselskap en inntektsramme for hvor store inntekter de kan ha. Nettselskapenes inntekter kommer fra nettleien som kundene betaler. Nettleien er transportprisen for hver kilowattime (kWh) kundene forbruker.

Nivået på nettleien regnes ut i tre steg

1) Myndighetene v/NVE fastsetter hvor stor inntekt et nettselskap kan ha. 2) Nettselskapet anslår hvor mange kWh kundene vil bruke i året som kommer. (Anslaget

baseres på de ti siste årenes innmating). 3) Ut fra det regner man ut hvor stor nettleien blir per kWh.

Differansen mellom det beregnede og faktiske forbruk utløser en såkalt mer- eller mindreinntekt. Hvis kundene for eksempel bruker mindre strøm enn antatt, må selskapene øke nettleien. Hvis kundene bruker mer strøm enn det nettselskapet har beregnet, må nettleien settes ned. Selskapene får uansett ikke mer nettleieinntekter enn det myndighetene har fastsatt.

Nettnivåer

Nettkundene belastes for de kostnader av nettdriften ut fra hvor stor del av det totale nettet den enkelte kundegruppe bruker. Dvs. hvilket nettnivå kunden er tilknyttet:

  • Nivå 0: Sentralnettet Nivå 1: Regionalnettet

Eies og driftes av Hafslund Nett i Østfold.

  • Nivå 2: Sekundærstasjon Direkte uttak på 11kV/22kV siden i sekundærstasjonen.
  • Nivå 3: Høyspenningsnettet Direkte uttak på 11kV/22kV siden ute i høyspenningsnettet (kunden har egen fordelingstransformator).
  • Nivå 4: Nettstasjon Direkte uttak på 400V/230V siden i nettstasjonen (kunden eier lavspenningsnettet selv).
  • Nivå 5: Lavspenningsnettet Husholdninger, fritidsboliger og mindre bedriftskunder tilknyttet lavspenningsnettet. I Trøgstad har vi alle våre kunder på dette nivået.

Kostnaden fordeles ut fra de ulike kundegruppers samlede uttak av effekt. Dette regnes om til en nettariff/nettleie med fastledd, effektledd (større uttak) og et energiledd. Det er samme tariff for alle sluttbrukere som er tilknyttet samme nettnivå og forbruksgruppe. Det er heller ingen differensiering mellom kunder bosatt i sentrale strøk og dem som er tilknyttet nettet i mer grisgrendte strøk.

Avgifter

På toppen av nettleien kommer de offentlige avgiftene, som utgjør en vesentlig del av totalen. De enkelte avgifter/kostnader i forbindelse med nettleien fordeler seg slik.

  • Energifondet (Enova) 1,00 øre/kWh (Utgjør 2 % av totalregningen).
  • Forbruksavgift til Toll- og avgiftsdirektoratet 11,61 øre/kWh (Utgjør 28 % av totalregningen).
  • MVA på 25 % til staten (Utgjør 20 % av totalregningen).
  • Statnett mv. (overliggende nett) (Utgjør 15 % av totalregningen).
  • Trøgstad Elverk AS (Utgjør 35 % av totalregningen).

Økte avgifter gir økt nettleie.

Hva nettleien går til

Det koster nesten det samme å drifte nettet uansett om det transporteres mye eller lite strøm. Derfor senkes ikke inntektsrammen selv om strømforbruket går ned. Nettleien skal dekke følgende: drift og administrasjon, vedlikehold og investeringer, renter og avdrag på gjeld.

En liten del av nettleien går dessuten til å dekke nettapet (fysisk svinn når strømmen transporteres over store avstander). Størrelsen på tapet i nettet varierer – derfor er en mindre del av nettleien variabel.

De generelle kravene om hva nettleien skal gå til gjelder for alle nettselskaper.

NVE beskriver også i forskrift rammene for hvordan nettleie skal beregnes. Se også Lovdata.no